Perlemorskyer ved soloppgang den 5.1.05. Bildet er tatt på Kjeller, Akershus. Perlemorskyer dannes når det er lave temperaturer i stratosfæren, dvs. 80 minusgrader eller kaldere. I tillegg må vi ha vind fra vest slik at vi får såkalte le-bølger som følge av at vinden passerer over fjellene i Sør-Norge. Da får man en adiabatisk nedkjøling som senker temperaturen ytterligere. Fargespillet skyldes diffraksjon rundt ispartiklene som skyene består av.
AnnetDet er ikke mulig å ta ett bilde der fargene i perlemorskyene kommer frem samtidig som man kan se forgrunnen. Eksponerer man slik at skyene blir korrekt eksponert blir forgrunnet kullsort. Her ser man tydelig at det menneskelige øye har et mye større dynamisk område enn et kamera, det være seg film eller digitalt. Jeg har blandet 3 bilder tatt med forskjellig eksponering for å få frem både forgrunn og himmel på en slik måte som man opplever det selv når man står der og betrakter landskapet. Brennvidde er 30 mm, men det tilsvarer ca. 60 mm for 35 mm filmformat siden billdedbrikken på E-300 har en crop factor på ca. 2. Det er brukt stativ. For forgrunnen er det brukt en lukkertid på 1/60 s og en blenderåpning på f/4.5. For det mørkeste er tallene 1/160 og F/7.1. For alle bildene er det brukt ISO 100.
Referere til dette bildet andre steder på foto.no: klipp og lim følgende tekst (ta med klammeparentesene): {bilde_122249} Det vil da bli automagisk laget en link til bildet fra teksten din.
Takk for fin innføring både i teknikk og fenomenet perlemorskyer!
Resultatet ditt ble fint, etter min oppfatning.
Mvh Hege
Bjørnar S.
Bra bilde Du har tatt her. Og virkelig sant det du sier om øyet. Ble bra resultat av å sette sammen 3 bilder. Litt usikker på om jeg synes de mørke skyene er bra, men de gir en viss dramatikk til bildet.
Geir B.
Takk for positive kommentarer. Jeg er enig i at de mørke skyene oppe til høyre skjemmer litt. Det interessante er at solen ennå ikke har stått opp
i troposfæren (der de vanlige skyene befinner seg), men solen har allerede stått opp i stratosfæren der perlemorskyene befinner seg. Ved solnedgang
blir det akkurat motsatt. Da vil perlemorskyene fortsette å lyse en god stund etter solnedgang og etter at evt. vanlige skyer er blitt mørke.
Jeg har lagt ut flere bilder av perlemorskyer som er tatt ved tidligere anledninger (i 1999, 2000 og 2002) her:
Her kan man se perlermorskyer observert den 20.12.2002. Her er osgå litt forklaring av fenomenet og dets betydning for ozonlaget.
Jeg jobber med en ny artikkel om perlemorskyer som jeg tenker å legge ut på web'en i løpet av en uke eller to.
Avsluttet .
Hej. Liker bilden godt. Mvh Leif
Carsten A.
OK bilde av perlemor-skyer.
Jeg tviler ellers på at fargene dannes ved diffraksjon, det er nok snarere refraksjon i små partikler av bl.a. vann-is (og og altså ikke ''diffraksjon rundt ispartiklene'').
MVH CA
Geir B.
Hei Carsten. En perlemorsky får ikke fargene på samme måte som en regnbue. Der er det refraksjon (lysbrytning) i vanndråpene som gir fargespillet. Perlemorskyer hører til en klasse av skyer som vi på engelsk kaller ''iridescent clouds''. Fargespillet skyldes korona-effekten som du kan finne i flere slags skyer, både i troposfæren og i stratosfæren. Korona-effekten skyldes diffraksjon, dvs. at lys bøyes, rundt små partikler. Det er en betingelse at skyen inneholder mange partikler av samme størrelse. Typisk har de en diameter på rundt 10 mikrometer.
Skyer som oppviser korona-effekt finnes gjerne i le-bølger. Perlemorskyer dannes i le-bølger. Le-bølger oppstår i le av fjellkjeder når du har et kraftig vindfelt som rekker fra bakken og opp i høyden. Perlemorskyer dannes i stratosfæren ca. 20-25 km over bakken og oppstår her på Østlandet når det er kraftig vestavind fra bakken og opp til 25 km. Det hadde vi bla. den 3.1 og 5.1 i år. Dette er stående bølger, og skyene oppstår fordi lufta avkjøles adiabatisk i det den stiger opp mot en bølgetopp. I den ene enden av skyen dannes ispartikler, i den andre enden fordamper de igjen. En perlemorsky er dermed et dynamisk fenomen og mye luft passerer gjennom skyen.
Jeg jobber med en artikkel om sammenhengen mellom perlemorskyer og nedbrytning av ozonlaget. Den kommer på web'en innen en måneds tid, håper jeg. I mellomtiden kan du lese om sammenhengen mellom ozonlagsnedbrytning og lave temperaturer her:
http://zardoz.nilu.no/~geir/arctic-o3loss.html
Beste hilsner fra
Geir Braathen
Carsten A.
Jeg stusset på dette med diffraksjon, ettersom perlemor-skyer sees i øst/sørøst. Diffraksjon er bl.a. definert ved at lyset forlater den rette bane ved tett passering av et objekt, men så mye at lyset snur nesten helt rundt syns jeg virket eiendommelig. Men her er det sikkert diffraksjon i kombinasjon med konstruktiv og destruktiv interferens som gir de tildels sterke fargevirkningene.
MVH CA
Geir B.
Bildet jeg tok var nok i retning sørøst, men så var det også ved soloppgang. Du ser solen som er i ferd med å stå opp rett til venstre for det hvite huset. Lyset behøver derfor ikke å endre retning så drastisk som du antyder. På mitt bilde har lyset kanskje endret retning med ca. 30 grader. Perlemorskyer er godt beskrevet i litteratur om atmosfærisk optikk og er et velkjent fenomen, akkuart som andre ''iridescent clouds'', f.eks. Altocumulus Lenticularis,(linseskyer). Som du sier skyldes fargene diffraksjon i kombinasjon med interferens. Perlemorskyer sees i den retning der solen er. Ved solnedgang sees de dermed i vest eller sørvest.
MVH
Geir Braathen
Du må være logget inn for å kunne kommentere bildene på foto.no.
Takk for fin innføring både i teknikk og fenomenet perlemorskyer!
Resultatet ditt ble fint, etter min oppfatning.
Mvh Hege
i troposfæren (der de vanlige skyene befinner seg), men solen har allerede stått opp i stratosfæren der perlemorskyene befinner seg. Ved solnedgang
blir det akkurat motsatt. Da vil perlemorskyene fortsette å lyse en god stund etter solnedgang og etter at evt. vanlige skyer er blitt mørke.
Jeg har lagt ut flere bilder av perlemorskyer som er tatt ved tidligere anledninger (i 1999, 2000 og 2002) her:
http://www.nilu.no/projects/theseo2000/psc-over-oslo.html
Dette er bilder tatt den 1.12.1999. Her kan man på et av bildene se at kondensstripen bak et fly er i skygge mens perlemorskyen lyser.
http://www.nilu.no/projects/theseo2000/psc-over-kiruna-la...e-jan.html
Her kan man se perlemorskyer og andre polare stratospfæriske skyer over Kiruna den 25 og 26 januar 2000.
http://www.nilu.no/index.cfm?ac=topics&text_id=8602&a...t=perlemor
Her kan man se perlermorskyer observert den 20.12.2002. Her er osgå litt forklaring av fenomenet og dets betydning for ozonlaget.
Jeg jobber med en ny artikkel om perlemorskyer som jeg tenker å legge ut på web'en i løpet av en uke eller to.
Jeg tviler ellers på at fargene dannes ved diffraksjon, det er nok snarere refraksjon i små partikler av bl.a. vann-is (og og altså ikke ''diffraksjon rundt ispartiklene'').
MVH CA
Skyer som oppviser korona-effekt finnes gjerne i le-bølger. Perlemorskyer dannes i le-bølger. Le-bølger oppstår i le av fjellkjeder når du har et kraftig vindfelt som rekker fra bakken og opp i høyden. Perlemorskyer dannes i stratosfæren ca. 20-25 km over bakken og oppstår her på Østlandet når det er kraftig vestavind fra bakken og opp til 25 km. Det hadde vi bla. den 3.1 og 5.1 i år. Dette er stående bølger, og skyene oppstår fordi lufta avkjøles adiabatisk i det den stiger opp mot en bølgetopp. I den ene enden av skyen dannes ispartikler, i den andre enden fordamper de igjen. En perlemorsky er dermed et dynamisk fenomen og mye luft passerer gjennom skyen.
Jeg jobber med en artikkel om sammenhengen mellom perlemorskyer og nedbrytning av ozonlaget. Den kommer på web'en innen en måneds tid, håper jeg. I mellomtiden kan du lese om sammenhengen mellom ozonlagsnedbrytning og lave temperaturer her:
http://zardoz.nilu.no/~geir/arctic-o3loss.html
Beste hilsner fra
Geir Braathen
MVH CA
MVH
Geir Braathen